Jeg forelsket meg i Døden

Som en hund
fulgte jeg hans fotspor
-nedover, innover
gjennom
og ut igjen

Som en venn
hadde han alltid stilt opp
vært der
delt mine sorger
og gleder
Nå var begjæret etter ham
alt som fylte mitt hjerte

Umulig
sa en stemme i hodet mitt
Du kan ikke finne ham
ikke her, ikke nå, aldri
Du kan ønske
men aldri få
Du kan lete
men aldri finne

Og hjerte mitt
ble hardt
og fullt av bitterhet

Koret
som pleier å sette stemningsmusikk
til slike begivenheter
sang innstendig
om at det var feil av meg
å søke ham

Men lengselen
håpet
ja, hele mitt hjertes hemmelige kjærlighet
brakte meg stadig nærmere

Så en dag
møtte jeg ham, Døden
Og han spurte:
”Hvorfor søker du meg?”
Og jeg forsto
at jeg var lei
Lei av livet
Lei av livet slik jeg kjente det
slik jeg hadde kjent det

Jeg sa det til ham

Og han sa:
”Du har kommet til rette sted”